KS er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner og fylkeskommuner. I løpet av de siste ukene har KS gjennomført strategikonferanser og fylkesmøte i alle landets fylker. Her samles kommune- og fylkespolitikere for å diskutere strategien for kommunal arbeidsgiverpolitikk og hva som skal være KS sitt utgangspunkt i tariffoppgjørene.
Norge er verdens beste land å bo i, og det er det mange som forventer verdens beste eldreomsorg, verdens beste skole og verdens beste barnehager. Over 75 prosent av de som jobber i norske kommuner er kvinner. Kommuneansatte er de viktigste til å sikre gode velferdstilbud for landets innbyggere. Strategien for å sikre stabilt og høyt kvalifisert personell til disse tjenestene er derimot veldig forskjellig.
2010 var året hvor partene i arbeidslivet kunne ha utfordret regjeringen på et ekstraordinært likelønnsløft for kommunesektoren. Dessverre tok KS (på bakgrunn av flertallsvedtak i KS sine organer) tidlig en posisjon der man ikke var villig til å gå i dialog med regjeringen om et slik likelønnsløft. Direktør i KS, Sigrun Vågeng, var i fjor klar på at «en likelønnspott er et sidespor som truer hele likelønnsdebatten» og at likelønn «er mye mer komplekst enn at det kan løses med en engangspott» (E24.no 16.02.10), og KS sin holdning gjennom hele oppgjøret var at et likelønnsoppgjør må gjøres innenfor rammene av et ordinært kommuneoppgjør.
Det er riktig at likelønnsutfordringer er mye mer sammensatt enn at kun en likelønnspott kan endre på dette. Det er også derfor regjeringa i høst kom med likelønnsmeldingen «Likestilling for likelønn» før jul. Denne gjennomgår de sammensatte årsakene til mangel på likelønn i det norske samfunnet og det fremmes en rekke tiltak for å endre på disse strukturene. En jevnere fordeling av foreldrepermisjonen og tiltak for å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked er noen av forslagene. Dette er tiltak som er i tråd med KS sine tiltak for likelønn.
Men det gjenstår altså lønn. Likelønnsmeldingen omhandler ikke lønnsbestemmelsen og politikk knyttet til tariffoppgjørene, men regjeringsplattformen gjør det: «Likelønn og utjevning av lønnsforskjeller [er] viktige mål for inntektspolitikken. […] På dette grunnlag er regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette.» Regjeringens politikk tar utgangspunkt i Likelønnskommisjonen som sa at et likelønnsløft ikke burde gjøres administrativt fra myndighetenes side, men gjennomføres sammen med partene i arbeidslivet. På grunn av KS sin steile holdning mot en likelønnspott, ble regjeringen dessverre aldri reelt utfordret til en dialog om et likelønnsløft i tariffoppgjøret 2010.
I anledning strategimøtene er det derfor naturlig å utfordre kommunepolitikere på politikken til KS: Var det riktig å ikke bidra til en dialog med regjeringen om et ekstraordinært likelønnsløft ved tariffoppgjøret 2010? Var det å aktivt motarbeide muligheten for friske penger til sine ansatte i tråd med å tenke langsiktig og sikre rekruttering til velferdstatens grunnleggende tjenester? Var dette den riktige strategien å sikre en god kvalitet på framtidens eldreomsorg, skole og barnehager?
Det kommer et nytt hovedoppgjør i 2012. Mitt ønske er at alle de kommunepolitikerne som anerkjenner likelønnsutfordringen i enda større grad enn tidligere arbeider for å endre KS sin politikk på dette feltet. Det er viktig at de personene ( i all hovedsak kvinner) som sikrer høy kvalitet på våre velferdtjenester, får en lønn som står i forhold til den viktige jobben disse personene gjør for samfunnet. Da trenger man en kommunal arbeidsgiverorganisasjon som går foran og krever et ekstraordinært likelønnsløft for sine ansatte, ikke en som aktivt motarbeider det.
(Et noe tilsvarende innlegg har stått på trykk i Trønder-Avisa og Telemarksavisa)